Snegla:
av Lisa Brodshaug:
I mange tiår har den stått der, som et majestetisk monument, et emblem for Feiring skole i betong og glassfiber. Snegla.
Snegla kom til Feiring skole som et resultat av at den lokale kunstneren Sivert Donali vant en konkurranse om uforming av lekeskulptur i regi av Oslo kommune. Snegla ble premiert og sto utenfor Kunstnernes Hus under Høstutstillingen i 1972. Deretter ble den produsert i flere eksemplarer og kjøpt opp av flere skoler, blant annet Råholt skole, Blommenholm skole og Feiring skole. I tillegg kjøpte Eidsvold Værk barneskole en artsfrende; ei skilpadde, i 1980.
(noen av dagens elever ved Feiring skole, men snegla er den samme..)
Fargerike minner
For alle som har vært elev eller lærer på Feiring skole knytter det seg mange minner til snegla. Her har vi klatra og sklidd, forstuvet armer og bein, fortalt hemmeligheter og tatt klassebilder. En henvendelse til et knippe tidligere elever av ulike årsklasser vitner om at mange har fargerike og minner om snegla.
Morten Haugli forteller at han følte seg svært ukomfortabel med å klatre på sneglehuset, men at han følte seg trygg mellom følehorna, der kunne man holde seg fast. – Å sitte oppå følehorna var bare for de aller tøffeste, og det var ikke meg, medgir han. Line Bjørke deler de samme minnene om plassen mellom følehorna. – Akkurat plass til ei lita rompe, mimrer hun.
Tanja Brodshaug husker et tydelig klasseskille. - Snegla var forbeholdt de tøffeste og eldste gutta på skolen, de yngre elevene holdt seg klokelig unna, forteller hun. Lars Trygve Rømmerud var i sin tid sjøl en del av det han kaller ”sneglediktaturet” og som kasta seg ut i friminuttene og okkuperte snegla før snørrungene kom.
”Og der satt vi da og snakket om alt fra 4H-teater, de nye platene til Bonnie Tyler, Bryan Adams, Helene og gutta og filmer med Arnold Schwartzenegger vi skulle ønske vi hadde sett, mens vi jaget bort småtasser med grønt snørr under nesa med trusler om fysisk og psykisk vold”.
Lars Trygve Rømmerud
Marius Melgård påpeker at snegla var en pussig form for barnebrukskunst. Den hadde jo ikke særlig barnevennlig utforming. Line Bjørke husker frykten for å dette ned fra sneglehuset.
– Man kunne jo slå seg kvekk i hjel, minnes hun, og undres om den hadde blitt EU-godkjent som lekeapparat i dag.
”På det punktet vi var i livet, var det å få sitte på snegla av den aller største betydning. Man tenkte ikke på penger, husleie, jobb eller om siste rest av lønninga skal brukes på geitost eller tannkrem. Jeg savner å sitte på ei snegle sammen med venner – og bare være”
Lars Trygve Rømmerud

Sju ble til seks
Lærer Marit Sveen forteller om den gangen hun stilte opp til klassebilde foran snegla med 1.klassen sin, som den gang telte sju elever. Da bildet kom fra fotografen, og Marit stolt skulle pakke dem ned i konvolutter så elevene kunne ta med seg hjem, oppdaget hun til sin store forferdelse at det kun var seks unger på bildet. Det viste seg at en elev hadde satt seg inni sneglehuset og dermed ikke var med på bildet. Det var en fortvila og skamfull lærer som måtte ringe foreldrene til den ”usynlige” eleven og fortelle om fadesen.
Da snegla vandret
Tidligere lærer og rektor Knut Ramfjord forteller om den gangen noen småpøbler hadde flytta snegla fra sin vante plass på plenen og plassert den foran inngangen. Han har ingen anelse om hvordan de fikk det til, siden snegla på sin betongplattform veier flere hundre kilo. Knut tok revestrekene med godt humør, og så en anledning for å lære elevene om en mulig teori om pyramidene i Egypt. Ved hjelp av rundstokk og trosse fikk elevene bruke gymtimene til å rulle snegla på plass igjen. Ingen av de vi har snakket med har kunnet fortelle hvem som sto bak gjerningen. Knut Ramfjord lover at saken er foreldet – om noen skulle føle seg fristet til å tilstå. Et lite intervju med Geir Flesvig avslører at han har vært delaktig i noe ”småpøbleri”, men han påtar seg ikke ansvaret for at snegla en gang var på vei inn hoveddøra.
Jeg og et par andre pøbler (sikkert Jarle, Ståle og Kristian) hadde en plan om å flytte snegla bittelitt hver natt, slik at det skulle se ut som om den våkna til live og gikk seg en tur. Vi løftet den opp foran og la den på stokker. Vi ble svært skuffet da det så ut som om ingen brydde seg om at snegla hadde flytta seg.
Når Geir konfronteres med den ovennevnte episoden, konkluderer han med følgende ulne kommentar: - Jeg husker ikke helt detaljene, men det er store sjanser for at vi var skyldige, uansett hva som skjedde.
”Det var en del subversiv rissing inni sneglehuset med skjellsord om noen lærere. Jeg ble imponert over at noen på skolen gjorde noe så opprørsk den gangen”
Marius Melby
”I det hele tatt var snegla nok et uttrykk for alle de merkverdighetene som ble sett på som normalt og positivt i Fering: Helmers, 15 graders vann i hoggormbefengte Åneslandet, skaufester, Fløygirfest til hundrevis av spenn når resten av verden for lengst hadde oppdaget konserter, klubber og raveparties, Minnekroa som et storslagent utfartssted…”
Marius Melgård
”Fin å hoppe fra og lande på tjukkasen, men fort gjort å brenne baksida på låra i solsteiken”
Nadia Bjørtomt
Hva lukter det inni sneglehuset?
Vi har spurt en håndfull gamle elever hvordan de vil beskrive lukta inni sneglehuset. Her er noen av svarene vi har fått:
Tanja Brodshaug: Lim og glassfiber! Marius Melgård oppgir samme luktassosiasjon. (Sannsynligvis fordi byggverket var relativt nytt da de gikk på barneskolen).
Morten Haugli: Et vagt minne om spy
Anne Kari Røise: Våt betong eller sand
Marius Melby: Det lukta litt likt som formingstimene, av sånne store klosser med vannmaling og leire.
Nadia Bjørtomt: Eim av tåfis
Katrine Brodshaug: Gamle, våte cherrox
Elin Lundstad: Lukta det ikke jord inni i den? Nesten litt sånn råttent. Jeg syntes det var ekkelt der.
Lars Trygve Rømmerud: Blanding av kjeller og sur mjølk
Bortsett fra den lille pøbelstreken med å flytte snegla, har den fått stå i fred i alle år, fri for tagging og annet hærverk. Det synes Knut Ramfjord at er flott, og han mener det sier mye om elevene ved Feiring skole opp gjennom åra. Kilder med tilknytning til Blommenholm skole forteller at snegla har vært svært populær også der, og at den er like fin og hel den dag i dag.
Kilder: Billedkunstner Sivert Donali, tidligere og nåværende elever og lærere ved Feiring skole.





